David Williams, nasjonal motorjournalist og vinner av trafikksikkerhetsprisen

Kall meg gammeldags, men jeg liker noen "kjøreregler" for å forbli som de er. Du vet – takke noen når de slipper deg ut av et veikryss, slippe noen andre ut av et veikryss, gi fotgjengere plass på et kryss, gi syklister god plass når du passerer og så videre. Ingen – på fire hjul, to hjul eller fire ben – skal gå gjennom rødt lys. På den måten vet vi alle hvor vi står.

Det er det samme med veimerking; Jeg tror de er livsviktige, spesielt under visse forhold. Men i Norfolk har forsøk på å fjerne hvite linjer blitt holdt i landsbyer på landsbygda og utvides til bebygde områder. Tracy Jessop, assisterende transportdirektør i Norfolk fylkeskommune, sa at å fjerne sentrale linjer i landsbyer kan redusere hastigheten og påvirke sjåførenes oppførsel. «I de fleste tilfeller har vi merket noen positive effekter på veinettet. Det har vært reduserte hastigheter, sa hun. Jessop sa at eksperimenter hadde blitt utvidet til veier med sykkelruter som krysser byer. Nå sier Transport for London at det er en "statistisk signifikant reduksjon i kjøretøyhastigheter" som et resultat av å fjerne de sentrale merkingene, med hastigheter redusert med så mye som 8 mph på én vei, la den til. Rapporten deres om en rettssak i hovedstaden antydet at hvite linjer ga sjåførene en "psykologisk følelse av selvtillit". En teori, la den til, var at fjerning av linjen introduserte "et element av usikkerhet, som gjenspeiles i lavere hastigheter".

Alan Bristow, direktør for veiromsstyring ved TfL, sa at forsøkene i London fortsatt ble "overvåket nøye for å forstå de langsiktige effektene". Jeg er egentlig ikke sikker på den usikkerheten. Det er øyeblikk som de – spesielt på en motorsykkel – som kan føre til krasj. Å handle besluttsomt kan være en livredder, og bilistene merker dette mest om natten, spesielt når de blir eldre, når veilinjer gir et viktig ekstra sikkerhetsnivå, og fremhever hvor fortauskanter, kryssinger, sentrale hvite linjer og så videre er. Vakle og ryste på egen risiko. Er det virkelig en god ting å redusere tilliten til bilistene, hvorav noen – spesielt de nyutdannede – allerede har for lite av denne livsviktige ingrediensen? Kan det bare være en annen måte å skjære løs på bilen, i et forsøk på å stille bilistene i en tid der offentlig transport – eller til og med sykler – fortsatt ikke er tilstrekkelig for å dekke alle reisebehov? Jeg frykter det kan være, og jeg er ikke den eneste.

Edmund King, AA-president, sa at han hadde spurt følgere på Twitter om sentrale hvite linjer burde fjernes, og folk hadde fortalt ham at ideen var "absurd, barmy og gal". King sa at raskere veier "definitivt" krevde sentrale linjer, og la til at nye biler utstyrt med kjørebaneavgangssystemer også krevde hvite linjer. Han sa at ordninger kunne fungere på "mindre, roligere veier", men advarte om at geografiske forskjeller kunne være "forvirrende for trafikanter". Ikke overraskende er Trafikksikkerhetsmerkeforeningen – som jeg har jobbet med tidligere, og som er ansvarlig for å sette ned alle disse merkingene – også forferdet. Den sier at oppfordringer om bortfall av hvite linjer er "forlagt, villedende og kan være dødelig feil". Den sa at rundt 100 veier har blitt tilpasset "shared space" i Storbritannia, men at en undersøkelse av 600 mennesker i fjor fant at to tredjedeler vurderte deres opplevelse som dårlig.

George Lee, administrerende direktør i RSMA sa:

«Vi får alle bare håpe at det av hensyn til uskyldige trafikanter ikke viser seg å være fatalt feil. Det er lite eller ingen bevis for at fjerning av veimerking gjør veiene tryggere eller at sjåfører som er forvirret av mangel på tydelig veiledning på en eller annen måte er tryggere sjåfører."

Paul Watters, leder for veipolitikk ved AA, sa:

«Uten å overdrive er det sant å si at en enkel gryte med maling kan redde liv. Spesielt godt synlige markeringer i kanten og midten av veien som kan sees på en våt natt er enormt kostnadseffektive for å redde liv."

Funn i påfølgende rapporter fra Trafikksikkerhetsstiftelsen viser også at veioppmerking er et mest kostnadseffektivt tiltak for å forbedre trafikksikkerheten, med sentrale skravur og høyresvinglommer, kantlinjer og buldrelister, fartsgrenserundeller som alle bidrar til sikkerheten uten behov. for vertikale skilt. Amen til det. I mellomtiden, hold dash-kameraet innstilt – du vet aldri når du kan trenge det uvurderlige, digitale beviset. Spesielt hvis den andre sjåføren ikke føler seg for selvsikker.